Caru’ cu Bere åpnet dørene i 1879, og var en av Bucureștis første restauranter. Den ble grunnlagt av bryggerifamilien Mircea, som hadde en drøm om å skape et samlingspunkt for lokalbefolkningen. Arkitekturen i bygningen, som står på Stavropoleos-gaten, er i nygotisk stil og er virkelig en fryd for øyet. Freskomalerier og glassmalerier pryder veggene, mens lysekronene og de dekorative treskjæringene gir stedet en elegant, men samtidig rustikk atmosfære. Den unike stemningen bringer frem minner om det gamle București og gir besøkende en følelse av hvordan livet kunne ha vært i 1800-tallets Romania
I dag er Caru cu Bere en av restaurantene som står på «bucket listen» til de fleste turistene som kommer til Bucuresti og både stedet og servicen preges litt av dette, selv om interiøret og stedets sjarm fortsatt er bevart.
Da vi ankom er restauranten var det en liten kø for å få bord, men vi ble raskt sett av en kvinnelig ansatt som etter noen få minutter viste oss til et bord i kjelleren av restauranten. Menyen ble raskt satt frem på bordet av en litt nonchalant servitør som også tok opp bestilling av drikke. Menyen hadde et godt utvalg av typiske rumenske retter og hadde også hentet inspirasjon i det tyske kjøkkenet.
Drikken kom raskt på bordet og vi valgte samtidig å bestille henholdsvis Cæsarsalat og Käskrainer. Servicen fra den ansatte var vennlig og effektiv, men litt innøvd og lite genuin. Noe mer entusiasme og engasjement hadde vært med på å løfte opplevelsen.
Begge rettene ble servert etter ca. 20 minutter, noe som ble opplevd som innenfor i forhold til type sted. Presentasjonen var litt kjedelig og bar preg av masseproduksjon. Porsjonene var heller ikke av det rause slaget.
Käskraineren, som var en grillet ostepølse, ble servert med en litt blek pommes frites som med fordel kunne vært litt lenger i frisyren og en liten skål med revet pepperrot. Pølsene smakte godt, var rike på kjøtt og hadde et deilig ostefyll. Smaken og opplevelsen veide imidlertid ikke opp for prisen som ble opplevd som noe stiv.
Cæsarsalaten hadde en kjedelig presentasjon og bestod av salat, krutonger, grillede kyllingstrimler og en helt grei dressing. Retten smakte bra, men utmerket seg ikke nevneverdig hverken med tanke på smak, presentasjon eller konsistens.
Caru’ cu Bere er en institusjon i Bucuresti og er i så måte en opplevelse i seg selv. I løpet av uken kan man også oppleve fremføringer av tradisjonell dans, musikk og sang. Servicen kunne imidlertid vært bedre og var preget av innøvde smil og høflighetsfraser, fremfor entusiasme og engasjement. Maten som ble servert ble opplevd som middelmådig og langt dårligere enn mange andre spisesteder i Bucuresti. Prislappen var også høyere enn på mange andre steder.
Er stedet verdt et besøk – Tja, kanskje for opplevelsen, men definitivt ikke for maten.