Den første jernbanestrekningen i Romania åpnet i 1869 og gikk i mellom Bucharest og Giurgiu en viktig havneby langs Donau. Oppsiktsvekkende nok var togturen raskere unnagjort i 1869 enn i dag og dette er faktisk beskrivende for togene i Romania i dag. De fleste togene gikk raskere før, det var mindre forsinkelser og flere avganger. Siden begynnelsen av 2000 tallet har den rumenske jernbanen stått for fall og jernbanen lider under dårlig vedlikehold, gammelt og utrangert materiell. Dette er synd siden Romania alltid har vært et stolt jernebaneland.
Vi startet i Saline kl. 05:02 med regiontoget til Buzau, en strekning på 100 km som ble underlagt på 3,5 timer. Toget som stoppet på alle stasjoner bestod av lokomotiv og tre toetasjes vogner. Setene var komfortable, men det fantes ingen justeringsmuligheter. Selv om det var tidlig var det mange mennesker ombord. Ut i fra bekledning var nok de fleste jobbpendlere. Konduktøren virket noe fortumlet og trøtt, men billetten ble i hvertfall kontrollert.
I Buzau hadde vi en time før togavgangen til Bucuresti og vi benyttet sjansen til å spise frokost på en nærliggende restaurant. Omeletten som ble servert smakte imidlertid dårlig slik at vi raskt forlot stedet like sultne som da vi kom. Bedre å være sulten enn magesyke.
Toget til Bucuresti var en halvtime forsinket fra Buzau og ble ytterligere femtenminutter forsinket på veien til Bucuresti. Dette medførte at timen som var satt av til togbytte i Bucuresti ble spist opp ganske betraktelig. Toget fra Buzau til Bucuresti hadde en liten kioskvogn, velfungerende aircondition og behagelige dype seter av den gode gamle sorten, noe som gjorde reisen behagelig og nesten nostalgisk.
I Bucuresti rakk vi bare å løpe mellom toget fra Buzau og toget som skulle ta oss til Constanța. Alt gikk imidlertid svært bra og Constanța toget rullet ut fra perrongen på tiden. Vognen vi satt i hadde et godt aircondition anlegg og behageligd, noe mer moderne seter en toget fra Bazau. Toget hadde også en liten kiosk, samt en ansatt som kom igjennom og solgte is, mineralvann og sandwich i vognene. En god overraskelse var at det også var mulig å betale med kort ombord.
Klokken 17:30, en halvtime forsinket, rullet toget inn på Constanța stasjon ca. 10,5 timer etter at reisen startet.
Selv med enkelte forsinkelser kommer togene frem i Romania og en får sa mange vakre landsbyer og et variert landskap. Selv om materialet som benyttes blir det tatt vare på og en ser fortsatt at en person bruker sleggen for å slå på hjulene ved hver stasjon for å høre om det er skader eller sprekkdannelser. En reise med tog i Romania er som en reise tilbake i tid – og det kan jo være spennende.
