Băile Herculane – mellom romerske kilder, keiserlig prakt og mektig natur

Innerst i Cerna-dalen ligger Băile Herculane, omgitt av skogkledde fjell og varme kilder. Her møtes nesten 2000 år med historie: romerske bad, keiserlig prakt, forfalne kurbygninger og en natur som fortsatt setter rammene for byen. Damp stiger opp fra kildene, storslåtte fasader bærer spor av fordums storhet, og Cerna-elven renner gjennom et landskap der fjellene reiser seg bratt på begge sider.

Byen er vakker, litt slitt og full av kontraster. Noe er restaurert og tatt vare på, mens annet står igjen som synlige minner om en tid da Băile Herculane var en av Europas mest eksklusive kurbyer. Samtidig er dette ikke bare et historisk sted. Vannet brukes fortsatt, kirkene er levende, og naturen er like nær som den alltid har vært.

Byen som vokste frem rundt vannet

Historien til Băile Herculane går langt tilbake. Romerne oppdaget de varme kildene og utviklet stedet til et kurbad. Navnet er knyttet til Hercules, den romerske helten som også har gitt navn til flere av byens steder og monumenter.

Vannet har alltid vært selve grunnlaget for byens eksistens. Langs Cerna-elven finnes flere varme kilder, og temperaturen kan komme opp mot 60 grader. Noen steder stiger dampen opp mellom trærne og bygningene, som en påminnelse om kreftene som ligger under bakken.

Vannet som en del av hverdagen

Rundt omkring i Băile Herculane finner man vannposter der folk fortsatt henter vann. Vi la raskt merke til at dette ikke bare er noe turister kommer for å oppleve.

Flere ganger så vi lokale som kom kjørende, fylte flasker og kanner og lastet dem inn i bilene. Det virket som en helt selvfølgelig del av hverdagen.

Ved en av vannpostene kom vi i prat med en lokal kvinne. På gebrokkent engelsk forsøkte hun å forklare hvorfor folk fortsatt kommer hit for å hente vannet, og hvordan de opplever det som godt for helsen.

Vi prøvde også de naturlige kildene selv. Ved Cerna-elven finnes det steder der varmt kildevann møter elven, og her fikk vi kjenne på den særegne opplevelsen av å bade i vann som har kommet opp fra fjellet.

Hercules på plassen

Midt i den historiske delen av byen ligger Piața Hercules, Hercules-plassen, med statuen av Hercules. Den er et naturlig utgangspunkt for å forstå byens historie.

Herfra går vi videre gjennom den gamle kurbyen, der de tidligere så storslåtte bygningene forteller om en helt annen tid. Băile Herculane utviklet seg særlig under Habsburg-monarkiet til en eksklusiv europeisk kurby. Aristokrater, kongelige og velstående reisende kom hit for å drikke av kildene og ta del i kurbadslivet.

I dag er kontrasten slående.

Noe er restaurert og tatt vare på. Andre bygninger bærer tydelig preg av forfall.

En by med spor av fordums storhet

Vi passerer statuen av den rumenske dikteren Mihai Eminescu og kommer til det tidligere Hotel Decebal. Den store bygningen er et godt eksempel på den arkitektoniske storheten som en gang preget byen.

Like ved ligger det gamle kasinoet, et annet symbol på kurbyens tidligere status.

Men det er kanskje Neptun-badene som gjør sterkest inntrykk. Det som en gang var en viktig del av Europas kurbadkultur, står i dag preget av forfall. Det er vanskelig å ikke tenke på hvor annerledes dette området må ha sett ut da Băile Herculane var på høyden av sin storhetstid.

Samtidig er det nettopp kontrasten som gjør byen interessant.

Her trenger man ikke lete etter perfekte fasader. Historien ligger synlig i veggene.

Broen over Cerna

Mellom bygningene og kildene renner Cerna gjennom byen. Vi går over en av de vakre steinbroene og får et godt inntrykk av hvordan naturen alltid har vært en del av Băile Herculane.

Fjellene reiser seg bratt rundt dalen. Skogen dekker sidene, mens elven skjærer seg gjennom landskapet.

Det er lett å forstå hvorfor romerne fant dette stedet attraktivt.

Og like lett å forstå hvorfor mennesker fortsatt søker hit.

Kirker og tro

Băile Herculane har også flere interessante kirker.

Vi besøkte den vakre romersk-katolske kirken som er viet Marias himmelfart. Den skiller seg arkitektonisk fra mye av det vi ellers forbinder med byen, og minner om kurstedets europeiske og flerkulturelle historie.

Senere gikk vi inn i Schimbarea la Față-kirken, Forklarelseskirken, som er en ortodoks kirke. Her fikk vi oppleve kveldsbønn.

Băile Herculane ble for oss mer enn et stopp på reisen. Mellom de varme kildene, de forfalne badene, kirkene og broene fant vi en by der historien ikke er avsluttet, men fortsatt utspiller seg i hverdagen.

Kildevannet fylles på flasker. Bønnene stiger i kirkerommene. Cerna renner under steinbroene, mens skogen og fjellene holder byen fast i landskapet.

Her møtes romerske kilder, keiserlig prakt, slitte fasader og levende hverdagsliv. Ingenting er helt intakt, men heller ikke helt borte. Det er nettopp i dette mellomrommet Băile Herculane blir værende i minnet: ikke som en perfekt kurby, men som et sted der vannet fortsatt renner, naturen fortsatt vokter dalen, og så mye fortsatt lever.