Casa Românească – en skjult perle nær flyplassen
Når man skal ut og fly, er det lett å ende opp med en rask og upersonlig matbit inne på flyplassen. Derfor var det hyggelig å oppdage Casa Românească, som ligger rundt ti minutters gange fra Henri Coandă internasjonale lufthavn i București.
Restauranten ligger ikke inne på selve flyplassområdet, men like utenfor. Beliggenheten gjør likevel Casa Românească til et godt alternativ for den som ønsker frokost, lunsj eller middag før eller etter en flyreise. Vi besøkte stedet før ettermiddagsflyet hjem, og det skulle vise seg å bli en svært hyggelig avslutning på Romania-reisen.
En liten oase av rumensk kultur
Allerede da vi gikk gjennom porten til Casa Românească, føltes det som om vi forlot området rundt flyplassen og kom inn i en helt annen verden. Innenfor ventet en liten oase av rumensk kultur og atmosfære.
Restauranten har en stor innendørs servering, men det var bakgården som fristet mest denne dagen. Her står bordene ute i det fri, mens kokken holder til ved grillen. Duften av nygrillet kjøtt sprer seg gjennom bakgården og gjør det nesten umulig å ikke bli sulten.
Det mest overraskende var likevel stillheten. Til tross for at restauranten ligger bare rundt ti minutters gange fra flyplassen og i nærheten av trafikkerte gater, var det påfallende rolig. Her kunne vi sette oss ned, senke skuldrene og nyte maten uten følelsen av å være i nærheten av en stor internasjonal flyplass.

Service med stolthet
Vi ble raskt tatt imot av en hyggelig servitør og fikk et fint bord i bakgården. Menyen ble raskt satt frem på bordet, og vi ble vennlig spurt om vi ønsket noe å drikke.
Gjennom hele måltidet opplevde vi servicen som svært god. Servitøren var kunnskapsrik og fortalte gjerne om de ulike rettene og tradisjonene bak maten. Det var tydelig at de ansatte var stolte av både maten, kjøkkenet og den rumenske kulturen.
Vi fikk god oppfølging gjennom hele måltidet, samtidig som servitøren hadde en behagelig og avslappet stil. Han var aldri langt unna dersom vi trengte noe, men lot oss samtidig sitte i fred og nyte maten.
Et møte med det rumenske kjøkkenet
Menyen er omfattende og består i stor grad av tradisjonelle rumenske retter. For oss som gjerne prøver lokale spesialiteter når vi er på reise, var dette akkurat den typen meny vi håpet på.
At flere av rettene er presentert med bilder, gjorde det dessuten enklere å orientere seg. Vi kunne se litt av hva vi hadde i vente, selv om det selvfølgelig er noe helt annet å faktisk smake på maten.
Vi valgte Fumari de Pork som forrett, Musaca a la bunica og Cordon Bleu til hovedrett og tradisjonell papanași til dessert.
Fumari de Pork – en smakfull start
Forretten kom raskt på bordet. Presentasjonen var enkel og rustikk, men det passet egentlig svært godt til retten.
Da vi tok den første biten, var det kombinasjonen av den sprø fleskesvoren og løken som virkelig traff oss. Det salte og sprø fra fleskesvoren fikk en fin kontrast mot løken, og sammen ble det overraskende godt.
Dette var ikke en rett som prøvde å imponere med kompliserte teknikker eller fancy presentasjon. Den gjorde det på den enkleste måten – med gode råvarer og masse smak. For oss ble det en veldig god start på måltidet.

Musaca a la bunica – smaken av hjemmelaget mat
Det tok noe tid fra vi var ferdige med forretten til hovedrettene kom. Vi rakk derfor å bli litt utålmodige, men da maten endelig kom på bordet, forsvant den følelsen raskt.
Musaca a la bunica ble rett og slett et høydepunkt.
Vi kjenner godt til den greske varianten av musaka med aubergine, men den rumenske versjonen med poteter er noe helt annet. Førsteinntrykket var enkelt og hjemmekoselig, og det var nettopp slik retten også smakte.
Potetene ga retten en god og mettende konsistens, mens smakene var runde og harmoniske. Det var noe nesten nostalgisk over retten, selv om dette var første gang vi smakte den. Den hadde den gode følelsen av mat som kunne vært laget hjemme på kjøkkenet til en rumensk bestemor.
Det var også tydelig at råvarene var gode. Ingenting virket overdrevent krydret eller maskert. Vi fikk følelsen av at kjøkkenet lot de naturlige smakene få gjøre jobben.
Dette ble uten tvil en av rettene vi likte aller best.

Cordon Bleu – enkel mat som fungerer
Cordon Bleu var kanskje et litt mer kjent valg for oss, men også denne retten ga et godt inntrykk.
Kjøttet hadde en fin konsistens, og det var lett å kjenne igjen følelsen av hjemmelaget mat. Det var saftig og smakfullt uten å bli tungt.
Potetmosen ved siden av fortjener også noen ord. Den var myk og kremet, og hadde akkurat den konsistensen vi håper på når vi bestiller potetmos. Sammen med kjøttet ble dette en kombinasjon som kanskje ikke høres spesielt eksotisk ut, men som traff veldig godt.
Noen ganger er det nettopp den enkle maten man husker best.

Papanași – en søt avslutning
Da desserten kom på bordet, var vi spente på papanași. Dette er en av de mest kjente tradisjonelle dessertene i Romania og omtales ofte som landets nasjonaldessert.
Vi hadde sett for oss den klassiske, større smultringlignende varianten. Her kom den imidlertid i form av mange små kuler, noe som gjorde presentasjonen litt annerledes enn forventet.
Men det er smaken som teller.
Da vi fikk den første biten, var det gode innslaget av ost i deigen tydelig. Desserten hadde en behagelig sødme og en fin konsistens, og vi kunne tydelig kjenne at det var brukt gode råvarer.
Selv om presentasjonen var annerledes enn den tradisjonelle varianten vi hadde sett for oss, fungerte desserten svært godt som avslutning på måltidet.

Maten laget med kjærlighet
Det som sitter sterkest igjen etter besøket, er følelsen av hjemmelaget mat.
Ingen av rettene vi spiste var spesielt kompliserte eller overdådig presentert. Men de hadde noe annet som er vanskeligere å sette ord på – en følelse av at noen faktisk bryr seg om maten som blir servert.
Vi opplevde gode råvarer, tydelige smaker og retter som virket laget fra bunnen av. Det er kanskje nettopp dette som gjør forskjellen mellom et måltid man bare spiser, og et måltid man faktisk husker.
Samtidig gjorde servitørens engasjement opplevelsen enda bedre. Han fortalte om maten og tradisjonene bak den, og det var lett å merke stoltheten over det rumenske kjøkkenet.
En hyggelig avslutning på Romania-reisen
Casa Românească ble en svært hyggelig avslutning på reisen vår i Romania. Vi hadde egentlig bare behov for et godt måltid før flyet hjem, men endte opp med en opplevelse som ga oss en siste smak av landet vi nettopp hadde besøkt.
Den hyggelige bakgården, lukten fra grillen, den rolige atmosfæren, den gode servicen og ikke minst maten fungerte svært godt sammen.
At restauranten ligger rundt ti minutters gange fra Henri Coandă internasjonale lufthavn, gjør den samtidig til et praktisk alternativ for reisende som har litt tid før eller etter flyreisen.
For oss ble Casa Românească derfor mer enn bare et sted å spise før flyet. Det ble en siste smak av Romania – med sprø fleskesvor, hjemmelaget musaka, myk potetmos og søte papanași.
Og kanskje er det nettopp det vi tar med oss videre: følelsen av å ha fått et ekte og smakfullt møte med rumensk matkultur, bare ti minutters gange fra flyplassen.
