Når man reiser til Moldova, er det lett å bli trukket mot det moderne – hippe kafeer, vinbarer og boutique-hoteller. Men noen ganger gir de mest minneverdige opplevelsene seg til kjenne i det uventede. For meg var det et døgn på Chisinau Hotel, midt i hjertet av hovedstaden, som virkelig satte spor.
Hotellet åpnet dørene sine i 1970, under sovjettiden, og det merkes. Bygningens fasade er tung og monumental – et ekte stykke brutalistisk arkitektur – og så snart man trer inn i lobbyen, er det som å gå inn i en annen tid. Høyt tak, mørkt treverk, marmor og tepper med mønster som minner om en annen æra. Dette er ikke bare et sted å sove, det er en levende historiebok.
Rom og fasiliteter
Rommene er enkle og bærer preg av og ikke være pusset opp siden før Sovjetunionens fall. Vi fikk tildelt en av suitene med et oppholdsrom,og bagasjerom i tillegg til soverom og bad. Rommet hadde en flott utsikt mot byens hovedgate. Det ga en perfekt mulighet til å observere bylivet fra mitt lille retro-paradis. Møblene var gamle, men solide, og det hele gir en slags ro. Det er ikke minimalistisk eller moderne, men autentisk. De to enkeltsengene var smale og hadde ganske faste madrasser. Sengetøyet var ikke av det nyeste, men var rent og i god stand.
Av utstyr fantes det et kjøleskap, servise med kopper, tallerkener og bestikk, samt TV og aircondition. Det var ikke mulig å åpne vinduene. Luften trakk godt fra vinduene. Vi opplevde at rommet ble kaldt på natten.
Belysningen i rommet var grei, men ikke noe mer enn dette. Det var flere ledige strømuttak, men ingen strømuttak ved sengene.
Baderommet hadde god størrelse og var enkelt innredet med et badekar, vask og toalett. Baderommet var preget av manglende vedlikehold, men fungerte slik det skulle. Ved innsjekking ble vi informert om en detalj angående varmtvann. Vi måtte la vanne renne i 10-15 minutter for å få varmtvann. Dette stemte bra. Vannet hadde til tider en grumsete gulaktig farge som gjorde at vi var litt skeptiske. Av utstyr fantes det rene håndklær i god stand, såpestykke og dusj sjampo. Belysningen i rommet var bra.
Fellesområder
Det var en kiosk og noen få sittegrupper i hotellets lobby. Tykke gardiner, dempet belysning og en atmosfære som kunne vært kulisser for en spion thriller fra Den kalde krigen var en god beskrivelse av hvordan vi opplevde det. Vedlikeholdet var generelt dårlig og det virket ikke til å ha vært gjort noe siden Sovjetunionens fall. Renholdet var imidlertid bra.
Det var godt merket til de ulike gjesterommene og enkelt å finne frem.
Mat og drikke
Hotellet hadde ingen restaurant og bar. I resepsjonen var det imidlertid en liten kiosk som solgte enkelt bakverk og drikkevarer. Vi opplevde imidlertid at det stort sett var tomt for varer de gangene vi passerte. Det fantes imidlertid flere restauranter og barer i området rundt hotellet.
Frokosten bestod av en kopp kaffe og et pølsehorn fra kiosken nevnt over. For å få dette måtte vi henvende oss i resepsjonen for å få en frokostkupong som vi leverte til den ansatte i kiosken. Pølsehornet var tørt og smakløst, mens den sorte poseteen smakte helt greit. For oss som er glad i en god frokost var dette en skikkelig nedtur.
Beliggenhet
Chisinau Hotel har en flott beliggenhet mellom togstasjonen og sentrumskjernen av Chisinau. Det er gangavstand til de fleste attraksjonene og et nettverk av busser rett utenfor hotellet. En kort spasertur fra hotellet finnes både kjøpesenter, marked, flere restauranter og barer.
Service og personale
De ansatte, i likhet med hotellet, var preget av Sovjetunionen. De har ikke forandret seg stort sett siden da. Servicen var ikke tilstedeværende og den myndige personen som sjekket oss inn virket ikke spesielt entusiastisk eller engasjert.
Slik som det var under Sovjetunionen, måtte vi vise et hotell kort. En vakt måtte se det for å kunne slippe oss inn på hotellet. Her var det ingen smil eller vennlige kommentarer.
Konklusjon
Chisinau Hotel er ikke for alle. Hvis du søker spa, room service og minimalistisk design, bør du nok se videre. Men hvis du, som meg, liker å bo på steder med sjel og historie, hvor veggene har sett mer enn de fleste, så er dette et lite eventyr i seg selv. Hotellet er mer som å besøke et museum for de som ønsker å oppleve Sovjetunionens siste åndedrag.
Som hotell ville jeg ikke anbefalt stedet til noen. Ser man det som en autentisk opplevelse av Sovjetunionen, så er det et godt valg. En natt holder.
Vurdering
Som hotell
Som opplevelse