I dag besøkte jeg Mariakilden i Spydeberg, og det ble en opplevelse som gikk rett til hjertet. Jeg var alene da jeg kom dit, og det var nettopp stillheten som gjorde inntrykket så sterkt.
En kilde med historie og tro
Kilden ligger fredelig til nær Hovin kirke, omgitt av trær som skaper en nesten sakral atmosfære. Ifølge gamle sagn skal Jomfru Maria en gang ha vist seg her, og vannet ble regnet som hellig. Folk kom hit for å be, ofre mynter og søke helbredelse.
Da jeg sto ved kilden og så ned i det klare vannet, var det lett å forstå hvorfor stedet har hatt en spesiell betydning i flere hundre år. Selv uten å være pilegrim eller søke et mirakel, kjente jeg en ro – som om tiden hadde stoppet opp for et øyeblikk.
Stillheten som taler
Det var bare naturens egne lyder der. Fuglesang i det fjerne, vinden som beveget løvet og det stille klukkende vannet fra kilden. Jeg satte meg på benken ved Mariastatuen, som står vakkert plassert ved vannet, og bare satt der.
Det var en opplevelse av å være til stede i øyeblikket. Jeg tenkte på alle menneskene som må ha kommet hit gjennom tidene – med sine bønner, håp og takknemlighet.
En plass for refleksjon
Mariakilden føles som et sted som inviterer til mer enn bare et kort besøk. Det er et sted for tro, stillhet og ettertanke – uansett hvem du er eller hva du tror på.
Et sted jeg vil tilbake til
Jeg dro derfra med en følelse av ro, som om stedet hadde delt noe av sin fred med meg. Mariakilden er ikke bare en historisk severdighet – det er et lite åndelig fristed.