Parlamentspalasset i Bucuresti

Det er vanskelig å forstå størrelsen på Parlamentspalasset i Bucuresti før man står foran det. Bygningen er så enorm at den nesten virker uvirkelig. Den strekker seg over et helt bykvartal, ruver over byen og forteller samtidig historien om et Romania der én mann hadde fått stadig større makt over både landet og menneskene som bodde der.

Parlamentspalasset, eller Palatul Parlamentului, er et av de mest monumentale sporene etter Nicolae Ceaușescus kommunistiske regime. I dag er det sete for Romanias parlament og et av Bucurestis mest besøkte landemerker. Men bak de enorme salene, marmorgulvene og kilometerne med korridorer ligger en langt mørkere historie.

En bydel måtte vike

Byggingen startet i 1984, på et tidspunkt da Ceaușescu hadde styrt Romania i nesten to tiår. Han ønsket å skape et nytt maktsentrum som skulle demonstrere Romanias styrke, og samtidig forme București etter sitt eget bilde.

For å gi plass til det enorme prosjektet ble en stor del av byens historiske område revet. Flere bydeler forsvant, sammen med bolighus, kirker, klostre og andre bygninger. Titusenvis av mennesker måtte flytte.

Også området foran palasset ble fullstendig omformet. Den brede paradegaten som i dag leder opp mot bygningen, Bulevardul Unirii, ble anlagt som en monumental akse gjennom byen. Tanken var at den skulle danne en verdig scene for store militær- og statsparader.

Det er kanskje nettopp her kontrasten blir sterkest. På den ene siden står et av verdens største administrative byggverk. På den andre siden ligger historien om menneskene og bymiljøene som måtte vike for å realisere Ceaușescus visjon.

Et palass uten sidestykke

Størrelsen er vanskelig å ta inn over seg.

Parlamentspalasset har rundt 1 100 rom og regnes som en av verdens største administrative bygninger. Det er også blant verdens tyngste bygninger. Bygget har enorme mengder marmor, tre, krystall, tekstiler og andre materialer – mye av det hentet fra Romania.

Ceaușescu ønsket ikke bare et stort regjeringsbygg. Han ville skape et palass som kunne måle seg med de største monumentene i verden.

Resultatet ble et byggverk der nesten alt er dimensjonert for å imponere.

Korridorene virker endeløse. Dørene er høye, takene enorme og salene så store at det er vanskelig å forestille seg dem fylt med mennesker. Samtidig er detaljrikdommen påfallende. Marmor, utsmykkede tak, massive lysekroner og forseggjorte tepper finnes overalt.

Det er denne blandingen av enorm størrelse og overdådighet som gjør besøket så spesielt.

Fra plenumssalen til ballsalene

Vi besøkte palasset i forbindelse med en tur til București. Omvisningen vår foregikk på engelsk og varte rundt en time.

Det er ikke mulig å se hele bygningen på en vanlig omvisning. Langt derifra.

På vår tur fikk vi blant annet se Plenumssalen, hvor Romanias parlament møtes. Vi besøkte også Sala Nicolae Titulescu og Sala Nicolae Iorga, oppkalt etter to sentrale rumenske historiske personer.

En annen av salene var Unionssalen, som har fått navn etter den rumenske unionen og er blant de mange rommene som viser hvordan Ceaușescus arkitekter kombinerte politisk symbolikk med monumental arkitektur.

Vi fikk også se flere av de store ballsalene og beveget oss gjennom noen av de imponerende korridorene.

Det er lett å bli stående og se opp. Lysekronene er enorme, takhøyden imponerende og mengden marmor nesten overveldende.

Og så kommer den merkelige tanken:

På vår omvisning hadde vi bare sett rundt fem prosent av palassets omkring 1 100 rom.

Fem prosent.

Det sier egentlig mer om størrelsen enn de fleste tall gjør.

Et palass som aldri ble helt slik Ceaușescu hadde tenkt

Ceaușescu fikk aldri oppleve det ferdige prosjektet. I desember 1989 ble han og kona Elena henrettet etter revolusjonen som styrtet det kommunistiske regimet.

Byggearbeidene fortsatte en periode også etter revolusjonen, men palasset fikk etter hvert en helt annen funksjon enn den Ceaușescu hadde forestilt seg.

I dag holder Romanias parlament til her, og bygningen brukes også til konferanser, offisielle arrangementer og andre større begivenheter.

Det gjør besøket interessant på flere nivåer. Dette er ikke bare et gammelt kommunistisk monument. Det er fortsatt en levende del av Romanias politiske liv.

Praktisk informasjon – slik besøker du palasset

Det er mulig å besøke Parlamentspalasset som turist, men sikkerheten er streng.

Alle besøkende må gjennom ID-kontroll og sikkerhetssjekk før de slipper inn. Kontrollene minner mye om det man møter på en flyplass, så det er lurt å beregne litt ekstra tid.

Per i dag kan billetter til de ordinære omvisningene normalt reserveres bare noen dager i forveien gjennom parlamentets egen nettside. Det finnes også turoperatører som selger billetter lenger frem i tid. Disse er imidlertid gjerne noe dyrere.

Omvisningene foregår med engelskspråklige guider, men hva man får se kan variere etter hvilket program som tilbys og hvilke aktiviteter som foregår i bygningen.

Det er derfor ikke nødvendigvis slik at alle besøkende får se nøyaktig de samme rommene.

En opplevelse som bør stå på București-listen

For oss ble besøket en av de opplevelsene som virkelig satte Bucuresti inn i en historisk sammenheng.

Utenfra er Parlamentspalasset først og fremst enormt. Når man kommer inn, blir det nesten absurd hvor mye plass, marmor og ressurser som er brukt på prosjektet.

Men det er historien som gjør bygningen interessant.

Her står resultatet av Ceaușescus ønske om å skape en ny og monumental hovedstad. Samtidig minner palasset om prisen som ble betalt for denne visjonen. Hele bydeler ble fjernet, mennesker ble tvangsflyttet og historiske bygninger gikk tapt.

Når vi senere gikk ut igjen og så opp mot den enorme bygningen fra den brede paradegaten, var det derfor vanskelig bare å betrakte den som et arkitektonisk mesterverk.

Parlamentspalasset er også et historisk dokument.

Et dokument i marmor, betong og enorme saler – og kanskje et av de tydeligste symbolene på Ceaușescu-perioden i Romania.

Og mens vi hadde brukt rundt en time på å gå gjennom bygningen, hadde vi altså bare sett omtrent fem prosent av de rundt 1 100 rommene.

Det sier egentlig alt om Parlamentspalasset.