Noen steder treffer deg med det samme – uten store attraksjoner eller folkemengder, bare med stemning, historie og ro. For meg var Spišská Sobota akkurat et sånt sted.
Dette er en liten, historisk bydel nordøst i Poprad, og en av de eldste delene av byen. Den var opprinnelig en selvstendig middelalderby, med egne bymurer, rådhus og handelsprivilegier – faktisk ble den først innlemmet i Poprad på 1940-tallet. Allerede på 1200-tallet var Spišská Sobota et viktig handelssentrum i regionen, og mange av bygningene som står her i dag, stammer fra 1500- og 1600-tallet.
Da jeg kom dit en rolig formiddag, føltes det som å gå inn i et maleri. Det brosteinsbelagte torget er omgitt av vakre renessanse- og barokkhus i dempede pastellfarger. Her og der finner man små detaljer – en smijernsport, en steinfigur, en vindusramme med utskjæringer – som vitner om en tid da håndverk var kunst. Det er stille her. Veldig stille. Men det er nettopp det som gir stedet en slags tidløs magi.
Midt på torget troner St. George-kirken (Kostol sv. Juraja), et gotisk mesterverk med en historie nesten like lang som selve stedet. Inne i kirken finnes blant annet en praktfull altertavle laget av Mester Paul fra Levoča, en av de mest kjente gotiske treskjærerne i Sentral-Europa. Det er ganske utrolig å stå der, omgitt av så mye historie, og nesten ha hele rommet for seg selv.
Det var få mennesker ute den dagen, og det føltes nesten som å oppdage noe hemmelig. Jeg tok meg god tid, ruslet rundt, satt litt på en benk, og lot tankene vandre. Hvor mange mennesker har gått over disse steinene før meg? Hvor mange historier skjuler seg bak de gamle dørene og vinduene?
Hvis du er i Poprad og har et par timer til overs, anbefaler jeg varmt å ta turen til Spišská Sobota. Det er bare ti minutter med buss eller taxi, men føles som en reise langt, langt tilbake i tid – til en annen rytme, et annet Europa, og kanskje en annen del av deg selv.