Liggende ved foten av Tatra-fjellene, helt sør i Polen, er Zakopane mye mer enn en koselig fjellby – det er et nasjonalt symbol. Kjent som «Polens vinterhovedstad», kombinerer Zakopane storslått natur, levende folketradisjoner og en stolt historie. I over hundre år har byen vært et elsket tilfluktssted for kunstnere, fjellfolk, ferierende og matelskere.
En by formet av kultur og historie
Zakopanes utvikling skjøt fart på slutten av 1800-tallet, da leger og intellektuelle fra Kraków begynte å anbefale fjellbyen som kursted. Det rene fjellklimaet tiltrakk seg både pasienter og kunstnere, og snart ble Zakopane et kulturelt kraftsentrum. Her fant forfattere, malere og komponister inspirasjon i både landskapet og den sterke Góral-kulturen – fjellfolkets egne tradisjoner.
Arkitekten og kunstneren Stanisław Witkiewicz satte sitt preg på byen med utviklingen av Zakopane-stilen – en arkitektur inspirert av lokal treskjærerkunst, kombinert med art nouveau. Denne stilen preger fortsatt de mange vakre trehusene og villaene i byen.
På begynnelsen av 1900-tallet ble Zakopane også et skjult samlingssted for polske patrioter i kampen for uavhengighet. Historien lever videre i byens museer, kapeller og gamle gjestehus, og gir besøket en helt egen dybde.
Et reisemål året rundt
I dag er Zakopane blant Polens mest populære turistmål – og det med god grunn. Om vinteren er byen et livlig vintersportssted med tilgang til skianlegg som Kasprowy Wierch og Gubałówka. Om sommeren fylles stiene i Tatra nasjonalpark med turgåere på vei til krystallklare fjellsjøer og mektige fjelltopper.
Men du trenger verken ski eller fjellsko for å nyte Zakopane. Et rolig besøk i gågaten Krupówki gir deg en smakebit av alt byen har å by på: håndlagde suvenirer, tradisjonell musikk, koselige kafeer og et matmarked som sender deg luktmessig rett til himmels.
Smakene av fjellene
Et besøk i Zakopane er ikke komplett uten å utforske det kulinariske. Et av mine høydepunkt var en rykende bolle żurek – en tradisjonell, syrlig suppe laget på gjæret rugmel, servert med pølse, potet og egg – alt dette servert i et uthult brød som fungerte som både suppeskål og tilbehør. Den mørke, sprø skorpa og den myke innsiden gjorde måltidet både solid og stemningsfullt.
Senere smakte jeg på smalec – et gammeldags, krydret svinefettpålegg med løk og krydder, servert med ferskt brød og syltet agurk. En uslåelig kombinasjon av salt, fett og syre. Og selvsagt: pierogi – små dumplings fylt med ost, potet eller kjøtt, kokt og lett stekt i smør. Varm, mettende og ekte polsk sjel i hver bit.
Til dessert? Jeg fant en bod der en ung dame solgte jordbær dyppet i hvit sjokolade – søtt, friskt og nesten for vakkert til å spise. Jeg spiste dem likevel. Og angrer ikke.
Hvorfor Zakopane fanger hjertet
Zakopane er et sted der fortid og nåtid møtes i hver brostein, i hvert tømmerhus og i hver matbit. Det er en by hvor tradisjonell musikk siver ut fra trehytter, hvor du kan beundre utskårne kirkespir på formiddagen og drikke varm vin med utsikt til snødekte fjell om kvelden.
Om du reiser hit for å gå i fjellet, spise deg gjennom polske klassikere, lære om landets historie – eller bare puste – så er Zakopane et sted som gir noe tilbake. Og det er lett å forstå hvorfor så mange kommer tilbake.